Profesjonsdag 16.04

 

Odd Eriksen startet dagen med å fortelle litt om hva som skulle skje og hva dagen gikk ut på. Dagen skulle brukes til å legge vekt på profesjonen ved læreryrket, og flere forskjellige personer med tilknytning til skolen skulle ha foredrag for oss i løpet av dagen.

Ny som lærer

Først ut var Thorbjørn J. Karlsen og hans foredrag om hvordan det er å være nyutdannet lærer i skolen. Dette skulle være et møte med forventninger og krav til seg selv og fra omgivelsene. Etter at han hadde snakket litt om dette gikk vi i basisgruppene for å diskutere noen spørsmål, for så å komme tilbake til forelesning igjen. Det vi drøftet var: Hav bør en lærer ha ansvar for? Hva gjør oss til profesjonelle lærere? Hva er lærerens særegne kompetanse?

Da disse spørsmålene var drøftet var det rektor ved Gressvik ungdomsskole Erik Otto Lund som foreleste for oss om skolens syn på den profesjonelle lærer. Han mente at vi som lærer har et oppdrag:

-          Vi må legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene. Det betyr at vi må legge til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærestoff, læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæring, det vil si å legge til rette for tilpasset opplæring.

-          Hele ”oppdraget” kan samles i en setning: ”Legge til rette for læring”.

-          Man må ha kunnskap om foreldre – skole samarbeid

Å være lærer er ikke noe hver enkelt kan utøve på den måten man vil. Det er derfor Erik Otto Lund kalte lærerens jobb for et ”oppdrag”. Man har en jobb som skal gjøres i henhold til de forskrifter og læreplaner som gjelder.

Sammenfattet: Oppdraget er læringsplakaten!

Læreren skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap:

-          Tydelig voksen

-          Ta avgjørelser i klasserommet

-          Tenke gjennom hva slags leder du er når du går inn i klasserommet eller på ulike arenaer på skolen

-          Forbilde – rollemodell – hva innebærer det?

-          Reflektere rundt en del begreper

-          Sterk faglig – at du kan faget ditt

-          At du er lojal i forhold til det oppdraget som er gitt deg på den skolen du arbeider

-          En profesjonell lærer kjenner oppdraget sitt

-          At du har autoritet

-          En profesjonell lærer har tenkt gjennom rollen sin

-          Hva slags lærertype er det du vil være når du skal ut å operere som lærer?

-          Se deg selv som en del av en organisasjon

-          Profesjonelle lærere kan håndtere: elever, foresatte og kolleger

-          Forventning om den engasjerte lærer!

Avslutningsvis fortalte Lund at undersøkelser viser at den faktoren som teller mest for elevene er læreren! Den læreren som er engasjert og glad i elevene sine har mye å gå på.

Deretter var turen kommet til at to nyutdannede lærere skulle fortelle om sitt første møte med skolen. Kristin Eriksen og Marius Olsen er begge i slutten av 20-årene og begge relativt nye i yrket. Derfor var det spennende for oss å høre dem fortelle om sine erfaringer og hva man bør tenke på når man etter hvert skal ut i jobb.

Til slutt i denne dagen ble klassen delt inn i fire grupper som fikk utdelt en nyutdannet lærer hver. Da vi var passe mange til å stille spørsmål og ha en samtale rundt ting vi lurte på angående det å komme ut i jobb. Vår nyutdannede lærer var flink til å svare og jeg føler mange av oss hadde utbytte av å snakke med en som nettopp hadde vært i samme situasjon som vi snart skal i.

Alt i alt vil jeg si at dette har vært en svært spennende og lærerik dag på Høgskolen. Mange ting jeg lurte på om min fremtidige jobb har jeg i dag fått svar på og jeg føler at jeg har fått mye igjen for denne dagen.

Facebook - en nasjonal sikkerthetstrussel

VG nett forteller denne uken om israelske forsvarsoffiserer som sier de har identifisert en ny trussel mot den nasjonale sikkerheten - nemlig nettsamfunnet facebook. En ny liste med regler fra forsvarsdepartementet forbyr derfor soldater og departementsansatte å avsløre hvor de jobber, og hva de jobber med, forteller de israelske forsvarsoffiserene. Reglene, som ikke er blitt offentlig publisert, skal hindre at soldatene avslører sensitiv informasjon som omhandler forsvaret og departementet på nettsamfunnet. Et eksempel på regelbrudd er å laste opp bilder av seg selv med gradert utstyr som brukes i hæren. Soldatene får likevel fortsette å bruke Facebook, i motsetning til ungdommen i Syria - der nettstedet i 2007 ble blokkert for å hindre «israelsk inntrenging» inn til landets unge.

Også her i Norge har det vært problemer med soldater og statsansatte som avslører sensitiv informasjon på Facebook. I begynnelsen av april ble det kjent at over 1.400 norske politifolk hadde lagt ut privat informasjon om seg selv og kollegaer, til tross for at de har skjermet identitet når det gjelder vold- og trusselepisoder, og kun plikter å oppgi tjenestenummer.

Selv er jeg ikke engang medlem av dette nettsamfunnet, men i slike sammehenger skjønner jeg godt at informasjon som blir lagt ut kan være uheldig for den instansen det gjelder. Dette er nok en side av slike nettsteder som mange ikke tenker på i det informasjonen blir lagt ut, men som kan få konsekvenser. Moralen er altså at man må tenke gjennom hvilken posisjon er i og om informasjonen i noen sammenheng kan brukes mot seg senere. I en fremtidig lærerjobb vil jeg også absolutt si at det er viktig å tenke på hva man eventuelt legger ut på slike steder.

Med dette innlegget på nett kan nå konsentrasjonen min rettes mot eksamen ettersom arbeidskrav 3 nå også er gjort. Lykke til med det for alle på kurset som evt leser dette!

Påskefeiring foran datamaskinen

Lokalavisen min, Moss Avis, skrev for noen uker tilbake en sak om gjeng ungdommer som byttet ut Kvikk Lunsj, appelsin og tradisjonell påskefeiring med dataparty i Vikingskipet på Hamar. I påsken kom 5200 dataglade mennesker, og dette treffet er kjent som et av verdens største og beste. 300 personer sørger for at alle disse datafrelste har det de trenger av kabler og avansert datautstyr. Treffet arrangeres av kreativ norsk ungdom, og det arrangeres konkurranser i alt fra grafikk til musikk, PC-spill, demoer og rollespill. Prisen er 800 kroner, da er fri internettbruk inkludert. Av 5200 deltakere er det 250 jenter.

Selv omtaler de slike arrangementer som svært sosiale, og at det er en egen atmosfære og et eget samhold rundt disse store treffene. I tillegg settes det opp seminarer og foredrag i forbindelse med The Gathering og pressetalsmann Simon Valvik mener at treffet er lærerikt og at de fleste som kommer dit drar hjem med nye erfaringer.

Derimot fryktes det nå at dette arrangementet går mot slutten. “Skattemyndighetene påstår at data- og spillarrangementet ikke er kultur, og krever moms i millionklassen. Hvis de står på sitt, kan det bety at årets TG blir det siste”, sier pressetalsmann Simon Valvik.

Selv om nok mange mener at ungdom burde ha bedre ting å gjøre enn å samles på slike arrangementer synes jeg utvilsomt at dette hørtes ut som en uskyldig fritidssyssel så lenge det foregår i ordnede forhold. Når det i tillegg arrangeres lærerike opplegg og ungdommene kan lære om bruk av IKT, synes jeg det er synd hvis det skal legges ned. Ut fra artikkelen jeg leste virket det i hvert fall som ungdommene her koste seg sammen med hverandre og i tillegg hadde litt utbytte av det hele.

Arbeidskrav 2

I det andre arbeidskravet vi fikk i dette kurset kunne vi velge mellom flere ulike oppgaver. Da valgte gruppa mi å lage en screencast. Dette er en fin måte å lage veiledninger til digitale hjelpemidler på, og kan med trening lages forholdsvis kjapt. Det første vi gjorde var å laste ned et program til å lage screencast med, og valget vårt falt da på programmet Camtasia. Dette er egentlig et betalingsprogram, men vi lastet ned en gratis prøveutgave som varte i 30 dager. Deretter bestemte vi oss for hva vi ville lage en screencast av (energiveven.no), og skrev et manus til det. Så leste jeg inn manuset i en mikrofon plassert under en dyne etter råd fra Kjetil, før vi styrte musepekeren i takt med stemmen etterpå. Alternativt kunne man her gjort begge deler samtidig og spart tid på det, men vi fikk altså det best til slik. Til slutt redigerte vi prosjekte vårt slik vi ville ha det, og la til litt musikk og bilder. I ettertid vil jeg absolutt si at jeg har hatt stort utbytte også av arbeidskrav 2. Dette er noe jeg håper å kunne få brukt mer når jeg kommer ut i skolen. Under kan du se det endelige resultatet.

Den flerkulturelle skolen

I dag var det Kari Spernes som foreleste for oss, og den flerkulturelle skolen var temaet. Hun startet dagen med å fortelle oss om viktigheten av temaene i pedagogikk dette halvåret som omhandler ”den inkluderende skole”, og da spesielt dagens tema.

Dagens nøkkelbegreper er:

-          Migrasjon

-          Identitet

-          Kulturforståelse

-          Innlemmingsstrategier

Strategiplan:

Strategi for bedre læring og større deltagelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. Den har fem hovedmål:

-          bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

-          bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever

-          øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring

-          øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning

Kunnskapsdepartementet:

”En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling”

”De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet”

Er man født i Norge med utenlandske foreldre blir man i Norge karakterisert som innvandrer. Dersom en av foreldrene er norsk statsborger blir man derimot ikke det. Senere snakker vi om 2.- og 3.- generasjons innvandrere, og etterkommere av innvandrere.

Innvandring skjer oftest pga:

-          arbeidssøking

-          utdanning

-          gjenforening

-          flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig

 

Flyktninger i Norge:

 

-     2,5 prosent av befolkningen har flyktningbakgrunn (117 000 personer)

-          Flest flyktninger fra Irak (15 900) og Somalia (13 000)

-          74 prosent av flyktningene har kommet fra land i den tredje verden, mens 25 prosent er fra Øst-Europa

Identitet:

Begreper som kjennetegner en persons identitet: livsstil, politikk, individualitet, familie, ætt/slekt, nasjonalitet/ statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse, yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion/ livsstil

Kultur:

Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

Innlemming:

Hva betyr det å innlemmes i et samfunn, og kan innlemmingsstrategiene være ulike på ulike nivåer (mikro, meso, makro)?

Ulike innlemmingsstrategier:

-          Segregering

-          Assimilering

-          Integrering

-          Inkludering

Hvilen innlemmingsstrategi gir best resultater?

En internasjonal undersøkelse med 13 deltagerland, inkludert Norge, viser fire ulike ”typer”:

-          Den etniske typen: Dette er ungdom som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur.

-          Den nasjonale typen: Det er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, på bekosting av den opprinnelige kulturen.

-          Den diffuse typen: Disse kjenner seg verken igjen i foreldrenes kultur, eller i den norske.

-          Integreringstypen: Dette er den største gruppen og dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men også gjør bruk av vertslandets kultur.

Foreldresamarbeid:

Hvorfor:

Barneloven fra 1981, barnekonvensjonen 1989/2003, opplæringsloven 1969/1998 § 1-2, Kunnskapsløftet.

Hvordan:

Generell del K06: ”Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn”

Det har vært en interessant og lærerik dag på Høgskolen. Temaet er veldig i tiden og spesielt dette med forskjellige innlemmingsstrategier tror jeg er svært relevant for min fremtidige jobbhverdag. Temaet blir i tillegg bare enda mer aktuelt i årene framover da innvandringen fortsetter. Jeg tror det er viktig som lærer å være forberedt på dette og ha kjennskap til hvilke utfordringer man kan støte på.

Arbeidskrav 1

Det første arbeidskravet vi fikk i forbindelse med “pedagogisk bruk av IKT” gikk ut på at vi skulle legge inn tekst relatert til IKT i utdanningen på nettstedet wikibooks. Sammenlagt skulle egen artikkel, bilder man la til og kommentarer og tillagt stoff på andres artikler tilsvare minst 3000 ord. Temaet jeg valgte for min egen artikkel var “bruk av IKT i den grunnleggende lese-, skrive og matematikkopplæringen”. Da det allerede var skrevet en del om lese- og skriveopplæring valgte jeg å fokusere på den grunnleggende matematikkopplæringen. Innledningsvis skrev jeg om kompetansemålene fra Kunnskapsløftet og generelt om hvordan IKT kan brukes hensiktsmessig innen glsm. Deretter valgte jeg å lage min egen guide til de ulike matteprogrammene som var tilgjengelig, enten på nett eller i butikk. I denne guiden vurderte jeg hvilke alderstrinn programmet passet i tillegg til brukervennlighet og læringsutbytte. Til sammen ble dette drøye 2000 ord i tillegg til at jeg la til to bilder som var relevante for teksten. Da dette var gjort begynte arbeidet med å tilføye på de andre artiklene som lå ute. Det innlegget som inneholdt flest ord fra meg her omhandlet hvilke fordeler bruk av IKT kunne bidra til i forbindelse med samarbeidet mellom hjem og skole.

I ettertid vil jeg si at jeg hadde stort utbytte av dette arbeidkravet. Først og fremst lærte jeg mest om det temaet jeg selv valgte å skrive en artikkel om, men i tillegg lærte jeg også veldig mye av å lese gjennom og tilføye stoff på andres artikler. Det var mye jobb og mange ord som skulle skrives, men absolutt verdt arbeidet!

Status arbeidskrav

Da er de to første arbeidskravene unnagjort og nå starter forberedelsene til eksamen og arbeidskrav 3. Arbeidskrav 1 gikk på å skrive IKT-basert stoff på wikibooks, mens vi på arbeidskrav 2 valgte å lage en screencast av et nettsted kalt “energiveven.no”. Begge disse arbeidskravene innebar en del jobb, men var svært lærerikt og jeg føler jeg har stort utbytte av arbeidet. Spesielt dette med å lage screencast var interessant og er en arbeidsform som det er aktuelt for meg å bruke igjen når jeg etterhvert kommer ut i skolen. Dette gikk ut på å lese inn en stemme etter manus og samtidig bevege musepekeren i takt med stemmen, slik at det til sammen blir en forklaring på hva siden inneholder og hvordan man kan bruke den. Vi brukte en del tid på dette siden det var første gang, men med mer trening bør det gå ann å lage gode screencast som er nyttige i mange sammenhenger uten å bruke altfor lang tid. I det første arbeidskravet skrev jeg primært om bruk av digitale verktøy i den grunnleggende matematikkopplæringen. I tillegg fant jeg her fram relevante bilder og jeg føyet også en del tekst til andre artikler. På denne måten lærte jeg mye om ulike temaer rundt IKT i utdanningen.

I kveld er jeg på kveldsundervisning på Høgskolen. Dagens foreleser heter Anette Kure og er bibliotekar ved Høgskolen. “Kildekritisk bruk av internett” er temaet for kvelden og jeg håper å være bedre forberedt til eksamen etter endt undervisning!

ADHD del2

26.03.08

Tormod Jørgensen er til daglig både rådgiver i Fredrikstad kommune og sexolog, men i dag er oppgaven hans å forelese for oss på lærerutdanningen i Halden.

Dagen startet med at Jørgensen snakker litt om generelle utfordringer man kan støte på i læreryrket. Elever kan ha både Asperger, ADHD og andre diagnoser, og alle har de rett til tilpasset opplæring etter deres evner og forutsetninger.

Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for:

Nivå 1: Klasseteam/trinnteam

Drøfting av eventuelle bekymringer for elever.

Hva skal gjøres?

-          Beskrivelse av utfordringer

-          Observasjon og kartlegging

-           Foreldresamarbeid

-          Hva er gjort?

-          Meldeskjema til ressursteam fylles ut

Nivå2: Ressursteam/tverrfaglig team

Drøfting av saker.

Hva skal gjøres?

-          Lærer legger frem meldeskjema for ressursteam/tverrfaglig team

-          Refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag

-          Fordeling av oppgaver og ansvar (videre kartlegging og observasjon, evaluering av allerede igangsatte tiltak, målsetting og nye tiltak, veiledning til kontaktlærer/team, elevsamtaler, foreldresamarbeid)

-          Eventuell henvisning til PPT

Ressursteamet:

-          Representanter fra ledelsen

-          Spes. ped. koordinator

-          Sosiallærer

-          Eventuelt andre med større ansvar for spesialundervisning

-          PPT

Tverrfaglig team:

-          Ressursteamet

-          Helsesøster

-          Representanter fra barnevernet

-          Representanter fra politi

-          Representanter fra utekontakten

Henvisningsrutiner til PPT Fredrikstad

-          Problemstillingen drøftes på skolen med PPT sin skolekontakt

-          Ressursmøter eller tverrfaglige møter

-          Veiledningsnotat fylles ut i forkant av møtet

-          Henvisningsskjema fylles ut på bakgrunn av hva som er kommet frem i et drøftingsmøte

-          Pedagogisk rapport legges ved henvisningen

-          Henvisningen behandles i PPT sitt distriktsteam

-          Skolene mottar svarbrev fra distriktsteamet med informasjon om oppstartstidspunkt

PPTs videre arbeid:

-          PPT foretar en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet. (Foreldresamtaler, observasjon, kartlegging)

-          PPT utarbeider en sakkyndig utredningsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre innstanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m.

Henvisningsrutiner fortsettelse:

-          Tilbakemeldingsmøte med foresatte og skolen etter endt utredning

-          Foresatte skriver ”Melding om behov for spesialundervisning etter Opplæringslovens §5.1” i samarbeid med skolen

-          Skolen utarbeider ”Individuell opplæringsplan (IOP)” for eleven

-          PPT utarbeider ”sakkyndig tilråding på bakgrunn av ”Melding om behov” og ”IOP”

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Østfold:

En klargjøring av hvilke roller ulike aktører skal ha i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/diagnostisering og oppfølging/tiltak.

Beskrevet i manualer for fastleger, PPT, helsestasjon, barnevern, skole/barnehage, BUP og foreldre.

Hoveddelen av utredningsarbeidet gjøres av PPT, mens BUP stiller diagnoser.

 Hva er AD/HD?

AD/HD (Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder) er en sykdom kjennetegnet av betydelige og vedvarende vansker med

1: oppmerksomhet, og/ eller,

 2: impulsivitet og/ eller,

 3: hyperaktivitet.

1. Oppmerksomhetsforstyrrelser: Slurvefeil og vansker med detaljer er vanlig. Oppmerksomhet over tid er vanskelig. Organisering og oppgaver som krever tankearbeid er problematisk. Barna er lette å avlede og de glemmer lett. Selvvalgte og for barnet lystbetonte oppgaver mestres langt bedre.

2. Impulsivitet: Barna har vansker med å vente på tur, forstyrrer og trenger seg på andre. De svarer før spørsmålet er stilt, og handler uten å tenke seg om.

3. Hyperaktivitet: Utpreget urolige, overdreven løping og klatring i situasjoner der det er upassende. Snakker i ett kjør, og har problemer med rolig lek. Hos voksne med AD/HD er rastløshet og indre uro dominerende.

Tilleggsvansker: Ca. halvparten av AD/HD-rammede har minst én betydelig diagnostisert tilleggsvanske. De vanligste er adferdsavvik, lærevansker, motoriske koordinasjonsproblemer, språkproblemer, Tourettes syndrom, angstlidelse, søvnvansker og depresjon.

Årsaker:

-          Arvelighet er den viktigste årsaksfaktoren.

-          Lite tyder på at psykiske og sosiale vansker forårsaker AD/HD.

-          Fødselsskader, lav fødselsvekt og ervervede hjerneskader kan gi lignende symptombilde.

ADHD del1

ADHD i et inkluderende perspektiv del 1.

11.03.08

 

Foreleser i dette temaet var Asbjørg Bekkevold som til daglig jobber for pp-tjenesten i Fredrikstad.

Hun fortalte innledningsvis om sin egen sønn som het Theodor.  

Theodor:

-          Hadde cp

-          Bodde på sykehus de første tre månedene

-          Foreldrene kom i tidsklemme, Theodor tok mye tid

-          Sammenbrudd før barnet var ett år

-          Inn og ut av sykehuset i Fredrikstad

-          Tidlige utfordringer med å tygge og svelge

-          Synsvansker

-          Han snakket tidlig; ”det er urettferdig, ikke ta fra meg leken”

-          Innoperert en pumpe under huden i magen, for å dempe smertene

-          Må ha fysioterapi tre ganger i uken, men de har valgt å ikke ta de timene pga at det tar for mye tid. Dette var et valg Theodor gjorde selv

Foreldrene var livredde for at Theodor ikke skulle ha kontakt med andre barn. Dermed kjøpte de inn trampoline, playstation og alt som barn liker, noe som førte til at det var besøk til alle døgnets tider.

Theodor får undervisning på mini-disc. Her blir de aktuelle temaene lest inn spesielt for han, noe som gir ekstra motivasjon. Etter å ha mottatt 10min med opplest pensum sier han fra ta han er ferdig og han blir da stilt ti spørsmål om det han nettopp har hørt.

Individ-, aktør- og kontekstperspektiv.

-          Individ: tester, profilering, utredning, kartlegging, sterke sider

-          Aktør: Handler om å få tak i hvordan aktøren opplever sin egen hverdag, læring, etc

-          Kontekstperspektiv: Kartlegge læringsmiljøet, hva er hindringer og muligheter? Hvordan vil vi ha det, hva skal vi gjøre? Aktørene har da et godt kontekstperspektiv.

 

Saksgangen i pp-tjenesten Fredrikstad:

-          To hovedmåter: systemhenvisning, kompetanseheving, for eksempel ADHD etc, bistandsutvikling, definert ut fra læringsbehovet på skolen, kurs osv.

-          Individnivå: Sitter med navngitt barn, finne ut hvordan tilfredsstillende opplæring kan gjennomføres.

100 virksomheter serves av 20 mennesker i Fr.stad!

Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i norsk skole. Rett til tilpasset og likeverdig opplæring i en inkluderende skole for alle har ligget fast gjennom flere skolereformer og er også svært viktig for vår regjering.Prinsippet om inkludering er noe som gjelder alle Det handler om å utvikle kvaliteten av opplæringen - av organisering, av arbeidsmetodene, av sosiale og kulturelle forhold og de resultatene man når.Inkludering er ingen enkel metode. Det skal prege og gjennomsyre organisering og virksomhet i alle barnehager og skoler. Inkludering som et styrende prinsipp må ligge til grunn for at skolen utvikler seg som en lærende organisasjon!Barn med utviklingshemming har ofte behov for bistand fra flere instanser. Opplæringstilbudet og tilbudet fra sosial- og helsesektoren må ses i sammenheng. Her kan vi bli bedre. For mange elever med funksjonshemning er det nødvendig med utstrakt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Det er en stor utfordring å sikre at tiltak blir satt i gang så tidlig som mulig og at overgangen fra barnehage til skole og mellom de ulike skoleslagene i livsløpet blir forberedt og tilrettelagt på en god måte.Det har vært en spennende dag på hiof hvor vi har lært mye om funksjonshemminger i den inkluderende skolen. Mer rettet mot ADHD vil det bli neste gang.

Dysleksi

Onsdag 5. Mars 2008

Dagens tema i pedagogikken er ”dysleksi i et inkluderingsperspektiv”.  Generalsekretær i dysleksiforbundet Marianne Grønner har vært dagens gjesteforeleser.

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.

Karakteristiske vansker for elever med dysleksi:

-         Arbeidsminne

-         Kortidsminne

-         Lagringsminne (gjenkjenning, gjengivelse, reproduksjon)

Andre vansker:

-         Gruppering/kategorisering

-         Likheter/ulikheter

-         Håndskrift/finmotorikk

-          Også samgang med grovmotoriske vansker

Dyslektikere har også generelt vanskelig for å forstå språk. Dette vises ved at de ofte har et dårlig ordforråd og lave begrepsgrenser.

Samgang med andre språkvansker:

-         Spesifikke språkvansker

-         ADHD og ADD

-         Asperger

-         Allergi

-         For tidlig fødte barn

Tilleggsvansker hos elever som ikke får hjelp:

-         Lav selvtillit

-         Angst

-         Depresjoner

-         Konsentrasjonsproblemer

Forutsetninger for motivasjon:

-         Forventninger om å få det til (selvtillit)

-         Opplevelse av mening (indre motivasjon)

-         Forutsigbarhet (trygghet)

-         Kontroll (medbestemmelse)

-         Støtte i læringsprosessen (felles mestring)

-         Positiv attribusjon (egen bekreftelse)

-         Tilbakemeldinger (konkrete bekreftelser)

Hvor mange har lesevansker:

-         20% av dem mellom 16-20 år

-         40% av de som har status som arbeidssøkere

-         43% av ikke-vestlige innvandrere

-         50% av de som er på ulike trygdeordninger

-         53% av hjemmeværende

-         23% av de yrkesaktive

Hvorfor startet Dysleksiforbundet prosjekt ”Dysleksivennlig skole”?

-         Ønsket å dreie fokus fra hva som ikke er bra til hva som kan gjøres for at en skole skal bli en god skole for dyslektikere

-         Vi mener at det er nødvendig både å ta i bruk fagkunnskap og brukererfaringer for å klare å skape en ” Dysleksivennlig skole”. Ønsker å ”svanestemple” skoler som oppfyller de kriteriene prosjektet munnet ut i

Hva er en dysleksivennlig lærer?

-         Nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte

-         Stiller krav til egen metodikk

-         Stiller krav til eleven

-         Skaper et trygt læringsmiljø- elevene slipper å sitte å grue seg for å lese høyt – høytlesing skjer bare etter avtale med eleven.

-         Skaper trygghet rundt den enkeltes deltagelse – blir enig med eleven når han/hun er klar til å svare etc.

Hva er et dysleksivennlig klasserom?

-         Elever med lese- og skrivevansker bør sitte ved siden motiverte elever som kan gjenta lærerens instruksjoner

-         Det er rolig i klasserommet

-         Det er lett å finne informasjon i klasserommet – timeplanen er godt synlig, leksene slås opp på samme sted hele tiden.

-         Rommet er organisert på en måte som understøtter dyslektikerens behov for repetisjon og varierte innlæringsmetoder

-         Læreren kan for eksempel henge opp vanskelige ord slik at elevene får visuell støtte

I tillegg er det svært viktig for elever med dysleksi at samarbeidet mellom hjem og skole fungerer godt. Dette gjennomføres bl.a. ved at:

-         Forholdet mellom skole/hjem er basert på gjensidig respekt og tillit

-         Foreldres engstelse tas på alvor

-         Foreldre sees på som en ressurs

-         Jevnlige møter mellom hjem/skole – for elever som strever, kan en gang i måneden være naturlig

-         Skolen arrangerer kurs for foresatte innen for dysleksirelaterte tema.

-         Skolen legger til rette for kontakt mellom foresatte til elever med lese- og skrivevansker. Skolen formidler kontakt til den lokale dysleksiforeningen