Tilpasset opplæring

Roald Jensen har vært dagens gjesteforeleser i det aktuelle temaet ”tilpasset opplæring”. Dette er et emne som har vært ”i vinden” de siste årene, spesielt etter at det ble vektlagt stort i Kunnskapsløftet.

Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp for den norske grunnopplæringen. En tenker seg at gode læringsresultater forutsetter en opplæring som er tilpasset evner og forutsetninger hos elevene. Likevel strever skolene med å realisere tilpasset opplæring. Selv om tilpasset opplæring har vært en høyt prioritert skolepolitisk målsetning i over 60 år, er skolen fortsatt langt unna å nå dette målet. Tilpasset opplæring har fått mye oppmerksomhet, men vi har fortsatt for lite kunnskap om hva det er, og hvordan det kan realiseres.

Selve begrepet ”tilpasset opplæring” er det vanskelig å få tak på. Det er klart at enhver lærer gjør tilpasninger enten bevisst eller ubevisst. Du stiller ikke de vanskeligste spørsmålene til elever du vet ikke kan svare. Videre vil lærere være påvirket av personligheten til elevene. Elevenes personlighet gjør at læreren må tilpasse opplæringen.

”Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærere og elever utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap”.

Dette gjøres gjennom blant annet:

•      Individuelle utviklingsplaner

•      Arbeidsplaner

•      Intensive kurs

•      Læringsstiler

•      Temabasert undervisning

•      Mestringsgrupper (nivå)

•      Aldersblanding

•  Varierte arbeidsmåter (stasjoner)

•      Mappemetodikk/vurdering

•      Logg

•      Programmer  

Tilpasset opplæring er et ledd for å skape en fellesskole. Med dette menes:

•      En skole som alle har rett til og hvor alle skal få like muligheter

•      En skole hvor alle skal utvikle et felles verdigrunnlag og tilegne seg felles grunnleggende kunnskaper og ferdigheter gjennom et felles lærestoff

•      En skole hvor den enkelte lærer innefor rammen av et læringsfellesskap

•      En skole hvor elevene hjelper hverandre å lære

Tilpasset opplæring er altså ikke noe nytt i norsk skole, men vektlegges sterkere enn noen gang den nye reformen. Prinsippet om tilpasset opplæring er nedfelt både i Opplæringsloven og i læreplanverket

• I Opplæringslova står det i § 1-2 ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.”

• I Generell del av læreplanverket under avsnittet ”Tilpasset opplæring” står det blant annet at ”Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse.”

• I del to av læreplanverket Prinsipper for opplæringen står det i Læringsplakaten: ”Skolen og lærebedriften skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter”.

Tilpasset opplæring er ikke det samme som spesialundervisning. Spesialundervisning gis til de elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Tilpasset opplæring skal gis til alle, og følgelig da altså i begge ender av skalaen. Alle skal få oppgaver og utfordringer som tilsvarer hver enkelt elevs nivå og forutsetninger. På den måten skal også de aller sterkeste elevene bli liggende i ”flytsonen”. Det vil si at oppgavene de blir stilt ovenfor samsvarer med nivået de ligger på.

Mobbing

I dag har mobbing vært temaet i pedagogikken. I første halvdel av dagen hørte vi Terje Forsberg holde foredrag om sine erfaringer og tanker rundt dette temaet. Han har selv en svært sterk historie og vi har hørt om en oppvekst preget av vold og mobbing, både fra medelever og lærere. Han har derimot kommet seg godt ut av det. I voksen alder har han blant annet tatt videregående skole, jobbet som vikarlærer og gitt ut en bok som har solgt svært godt. Denne heter “Aldri for sent å bli et lykkelig barn” og handler om hans opplevelser og tanker rundt disse.

Etter dette foredraget foreleste Hans Petter Wille om mobbing som tema for oss i lærerutdanningen. Fakta og utfordringer for oss framtidige lærere stod på planen. En liten oppsummering følger:

- 1983: 15% berørt av mobbeproblemet. Dvs. 84000 elever, eller 1 av 7 elever.

- 2001: 17% berørt av mobbing

- 2006: Ingen tilbakegang. Over 20% sier de blir mobbet i varierende omfang.

Fortsatt er det ikke et høyt nok bevissthetsnivå på at mange skolebarn og ungdom mobbes.

Dan Olweus har utarbeidet denne definisjonen om mobbing:

“En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer”.

Erling Roland har kommet med denne definisjonen på temaet:

“ Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen”

Hva slags handlinger:

- Verbalt: ord som truer, håner eller uttrykker stygge ting om personen.

- Fysisk: slå, skubbe, sparke, holde noen fast mot deres vilje osv.

- Kroppsspråk: lage grimaser eller stygge gester, vende ryggen til, overse, såre, utstøte osv.

Mobbesituasjonen:

- Direkte mobbing: Åpne angrep på offeret

- Indirekte mobbing: Sosial isolering og utestenging av gruppen

- Særpreg: 

- mobbingen utføres av én person eller én gruppe (ofte folk som kjenner hverandre)

- ubalanse i styrkeforholdet, offeret er forsvarsløst og hjelpeløst

- Avgrensing mot:

- Tilsvarende handlinger av mer tilfeldig art, og som ikke er en del av et mønster.

- “Oppgjør” mellom likeverdige parter.

  

Hvem blir mobbet?

1) Det passive eller underdanige mobbeofferet

Disse elevene er gjerne stille, forsiktige, følsomme, og tar kanskje lett til tårene.

De er usikre med liten selvtillit (en negativ selvoppfatning).

Hvis de er gutter, liker de ikke å slåss, og de er ofte fysisk svakere enn sine klassekamerater, særlig mobberne.

De har få eller ingen venner.

De er redde for å bli skadet og å slå seg.

De har ofte lettere for å omgås voksne (foreldre, lærere) enn jevnaldrende.

Mobbingen av disse barna kan ikke forklares ved at de selv aktivt provoserer de rundt seg. De fleste av dem er ikke aggressive eller ertende i sin væremåte. Men generelt kan man si at de passive mobbeofrene ved sin atferd og sine holdninger på en måte signaliserer til omgivelsene at de er litt engstelige og usikre og ikke våger å ta igjen hvis de blir angrepet eller forulempet.

2) Det provoserende mobbeofferet

Denne typen offer er mindre vanlig og omfatter omtrent 15- 20 prosent av ofrene:

De kan være hissige og forsøke å ta igjen hvis de blir angrepet eller forulempet, men oftest uten særlig suksess.

De er ofte rastløse, klossete, umodne, ukonsentrerte og oppfattes som generelt besværlige.

En del av disse elevene kan karakteriseres som hyperaktive (urolige, rastløse med konsentrasjonsvansker etc.).

På grunn av sin irriterende atferd er de mislikt også av mange voksne, for eksempel av læreren.  

De kan selv forsøke å mobbe svakere elever.

Blogg ferdig!

Tror dette er det siste innlegget jeg trenger å ha med her på bloggen. Håper dette er nok til å få det godkjent, selv om det altså kom i seneste laget..

Mer arbeidskrav

Da ser det meste ut til å være ferdig av arneidskravene i IKT i 2.klasse, men jeg mangler fortsatt noen innlegg her på bloggen. 1 innlegg til i boks nå!:)

Tilbake!

Da er det på tide å skrive litt her igjen..Ryktene vil ha det til at det allerede er liiitt for sent, men bedre sent enn aldri!:)

Bildebehandling

I dag har jeg gjort arbeidskravet bildebehandling. Det ble gjort i et bildebehandlingsprogram som heter GIMP og levert i en powerpoint-presentasjon. Moro å lære seg, men deilig å være ferdig. På Torsdag skal vi ha om film.

Om arbeidskrav: Blogg

På allmennlærerstudiet ved Høgskolen i Østfold er IKT-undervisningen en viktig del av hverdagen.  Av flere forskjellige arbeidskrav har turen kommet til blogging. Derfor har jeg ved hjelp av WordPress fått i gang min egen blogg under dagens forelesning.

Test innlegg

Mitt første innlegg her på bloggen min for å sjekke at alt er i orden..:)